Fremover blir kveldene lengre enn dagene

Ervikane i september. FOTO: Jan Petter Svendal

Høstjevndøgn var dagen for å hedre jordsmonnet og sette pris på det man hadde høstet av avlinger det året.

Få nyhetsoppdateringer fra  NyttiOs på Facebook!

Høstjevndøgn er en av de to dagene i året da solen står loddrett over ekvator. Under høstjevndøgn står solen i høstjevndøgnpunktet, som også refereres til som stjernebildet Jomfruen. Dagen faller ikke alltid på samme dag, men varierer mellom 22. og 23. september. Denne dagen er natt og dag like lange, derav navnet jevndøgn.

I gamle naturreligioner har høstjevndøgn, også kalt Mabon, stor betydning. Dette var dagen for å hedre jordsmonnet og sette pris på det man hadde høstet av avlinger det året. Feiringen er ikke så ulik den kristne høsttakkefesten der man viser takknemlighet for det man har, både når det kommer til jordens grøde og andre goder. I de hedenske religionene uten en monoteistisk guddom markerte man at en rik og varm årstid var over og forberedte seg på en tidsperiode som ofte kunne være nådeløs og kald.

For majoriteten er høstjevndøgn en dag som blir forbigått i stillhet, med mindre man ber en stille bønn om at høsten skal bli fin og varm og at vinteren ikke skal bli så altfor lang og kald.

Fremover vil altså kveldene og nettene være lengre enn dagen, men tirsdag 21. desember er det Vintersolverv, årets korteste dag, og deretter blir det stadig lysere igjen, frem mot sommersolverv.