Blant de dårligste på tjenester for barn og unge

Kommuneanalyse viser økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år.

Av: Jan Petter Svendal NyttiOs på Facebook

UNICEF Norges kommuneanalyse viser økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år. Datagrunnlaget er tall fra 2019 som kommunene selv har rapportert inn til SSB.

Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud i fem ulike kommune-kategorier.

Det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. Små kommuner med store driftsbudsjett, leverer best.

Åtte av de ti kommunene på topp 10-listen har et innbyggertall på under 5.000. To er mellomstore kommuner med under 20.000 innbyggere. Det er brukt gamle betegnelser på fylkene.

Os på bunnen
Av kommuner som har dårligst score er Giske (Møre og Romsdal) på bunn etterfulgt av Sokndal (Rogaland), Osterøy (Hordaland), 
Røyken (Buskerud), Hobøl (Østfold), Vaksdal (Hordaland), Selje (Sogn og Fjordane), Os (Hordaland), Ullensaker (Akershus) og Spydeberg (Østfold).   

På topp
Fyresdal havner øverst på topp 10-liste i totalrangeringen, etterfulgte av Nore og Uvdal (tidligere Buskerud). Også tre andre kommuner fra tidligere Telemark fylke er med på Topp 10; Vinje og Tinn på henholdsvis 3.- og 4.-plass og Nissedal på 10.-plass.

– De store forskjellene i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem, bryter med barnerettighetene. Ingen barn og foreldre skal måtte godta at det er så store forskjeller, sier generalsekretær Camilla Viken.

Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge Barnerettighetene. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene. UNICEF Norge mener at barn må prioriteres i større grad i kommunebudsjettene.

Camilla Viken frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner. 

– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig eller begrenses. Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt, sier hun.