Flere drukningsulykker fra fritidsbåt

Redningsselskapets statistikk viser at 24 har omkommet som følge av drukning i forbindelse med bruk av båt/ kano/ kajakk, i år.


Følg NyttiOs.no på Facebook og få nyhetsoppdateringer!

I hele fjor omkom 19 personer som følge av drukning i forbindelse med bruk fritidsbåt, inkludert to ulykker med kano/kajakk. Størsteparten av drukningsulykkene har skjedd etter fall over bord eller kantring. To personer omkom etter at de falt mellom land/ brygge og båt.

Alle de 24 personene som har druknet fra båt så langt i år er menn. 13 av de 24 var i aldersgruppen 41 – 60 år, mens seks personer var 61 år eller eldre. De fire andre var mellom 20 og 40 år, alderen på en person er ukjent. Tre av de omkomne var fisketurister fra henholdsvis Russland og Latvia, i leide motorbåter. Tre av de 24 drukningsulykkene har skjedd fra kano eller kajakk.

– Kantring fortsetter å prege drukningsbildet. Nå når vi er midt i hummersesongen har vi allerede sett ulykker hvor kantring har utløst større redningsaksjoner. I følge Statens Havarikommisjons rapport gjennomført i 2018, viser den at halvparten av de omkomne i 2018 druknet etter at båten hadde kantret eller etter at de hadde falt over bord. I de fleste tilfeller tok det lang tid, mer enn 45 minutter, før andre var klar over at de var i nød. Nedkjøling har sannsynligvis bidratt til at de omkom, sier Krangnes med henvisning til rapporten.

Kuldesjokk og forholdsregler
Redningsselskapets drukningsstatistikk viser at henholdsvis 14 og 11 personer druknet i oktober i 2017 og 2018. Leder for fagområdet drukning i Redningsselskapet, Tanja Krangnes, påpeker at det begynner å bli svært kaldt i vannet, og ber folk ta forholdsregler om de skal ut på sjø eller vann i høst. Umiddelbar varsling om nød og posisjon, i kombinasjon med bruk av riktig tilpasset redningsvest og påkledning som forsinker nedkjøling, kan bidra til at personer overlever etter å ha falt i sjøen. Disse type ulykker førte også oftest til omkomne de ti foregående årene.

– Ta på redningsvest, bruk bekledning som reduserer nedkjøling om du skulle havne i vannet og sørg for at du kan varsle om uhellet er ute. Mange liv kunne vært reddet ved tidlig varsling, sier Krangnes.

Krangnes oppfordrer også alle til å tenke gjennom hva de må gjøre om de havner i kaldt vann.

– I kaldt vann reagerer kroppen med kuldesjokk. Det betyr ukontrollert gisping og hyperventilering, noe som gjør at du kan svelge mye vann og drukne raskt. Å vite at kuldesjokket går over etter rundt ett minutt er viktig. Da unngår du panikk, og kan bruke energien på å få kontroll på pusten og holde deg flytende. Så kan du legge en plan for hvordan du skal berge deg selv, sier Krangnes. 

September-ulykkene
To av drukningsdødsfallene i september skjedde i Møre og Romsdal. En latvisk fisketurist omkom da en skjærgårdsjeep kantret utenfor Averøy. De tre andre om bord klarte å ta seg til land. I Halsa ble en mann i 60-årene funnet omkommet etter at en nabo oppdaget en tom båt på et vann.  Den tredje drukningsulykken skjedde i Finnmark, der en mann ble funnet omkommet i sjøen i Honningsvåg.

Så langt i år har 71 personer omkommet som følge av drukning.

Fritidsbåtulykker pr fylke i 2019

4: Nordland, Troms

3: Møre og Romsdal, Rogaland

2: Trøndelag, Akershus

1: Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold