Barn varsler om rusmisbruk

Mange barn og unge ville snakke om foreldre som var ruset, samværskonflikt og psykiske problem da de ringte
Alarmtelefonen for barn og unge i 2010.

 

Bli tilhenger av NyttiOs på Facebook

9 673 ringde Alarmtelefonen for barn og unge i 2010. Mange ville snakke om rusa foreldre, samværskonflikt og psykiske problem.

Loggen viser 81 oppringingar frå Hordaland til telefon 116 111 i fjerde kvartal 2010. Kontoret til Alarmtelefonen, som ligg i Kristiansand, svarde på og loggførde 15 av dei, medan Barnevernvakta i Bergen svarde på 66 telefonar. I tillegg til Bergen har dei akuttberedskap for kommunane Askøy, Fjell, Os, Sund og Øygarden.

På landsbasis blei det registrert til saman 1830 oppringingar til 116 111 i fjerde kvartal. 15 barnevernvakter rundt om i landet svarde på om lag halvparten av dei. Kontoret til Alarmtelefonen for barn og unge svarde på resten.

Rusmisbruk og omsorgssvikt
Fleire av dei som ringjer 116 111, tek kontakt mange gonger. Mange har samansette problem. Rusmisbruket til foreldre, samværskonflikt, psykiske problem, familievald og omsorgssvikt var dei vanlegaste grunnane til å ringje inn.

Mange fleire barn og unge melder frå sjølve gjennom Alarmtelefonen for barn og unge. Også offentleg tilsette og andre vaksne ringjer.

600 i månaden
Frå oppstarten 2. juni 2009 og ut 2010 har Alarmtelefonen for barn og unge fått 11 955 telefonar, noko som gir eit snitt på meir enn 600 i månaden. Det er òg ein del som sender e-post eller SMS.

Sidan oppstarten har Alarmtelefonen fått 146 akuttelefonar frå ulike deler av landet. Lokal barnevernteneste/barnevernvakt er ein viktig samarbeidspartnar for Alarmtelefonen, som har sendt 278 bekymringsmeldingar til lokal barnevernteneste i denne perioden. Alarmtelefonen fører òg saker over til politi og AMK/legevakt når det er nødvendig.

Mange anonyme
Dei fleste som ringjer, vil vere anonyme. Somme ringjer igjen seinare og fortel at dei har ringt anonymt eit par gonger, før dei våger å fortelje kven dei er og be om hjelp.

Statistikken til Alarmtelefonen skil mellom kor mange telefonar som kjem inn og kor mange som blir loggført. Mykje av grunnen er såkalla utprøvande samtalar, der den som ringjer, legg på igjen med det same.

(Kilde: Fylkesmannen i Hordaland)