Ny sterk dokumentar til Os

Filmskaper Pål Winsents har gitt osinger flere sterke filmer på filmfestivalen i Os. I november kommer han med en ny sterk film om ME-syke Anette Gilje. Men først skal filmen vises for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Bli tilhenger av NyttiOs på Facebook

På Winsents har gitt osinger flere sterke opplevelser med sine dokumentarer under WT Os Internasjonale filmfestivalde senere årene.

I 2005 stilte han med dokumentaren“Jenta fra Oz” hvor vi fikk følge regissør Pål Winsents sin funksjonshemmede niese Christina fra hun var ni måneder til hun var ti år og gikk i femte klasse på Os skule som eneste elev med en psykisk utviklingshemming.

I 2007 kom han tilbake med dokumentarfilmen “Problembarna” som omhandler barnevernsbarn og da spesielt Linn Merethe og Erkki og deres historier.

I 2009 var Pål Winsents nok en gang tilbake på filmfestivalen i Os og denne gangen med filmen Værekraft som handler om Anne Margrethe Lund (39), som ble blind på begge øynene to år gammel på grunn av kreft. Og kreften rammet igjen da hun var ferdig utdannet musiker 27 år gammel.

Ny sterk dokumentar
Fredag 12. november vises dokumentarfilmen «Få meg frisk» på filmfestivalen i Os, men først skal den vises for politikere på Stortinget onsdag 20. oktober, og da for Helse- og omsorgskomiteen, og Arbeids- og sosialkomiteen.

Anette Giljes tøffe kamp
«Få meg frisk»er filmen om en ung kvinnes desperate kamp, mot uforstand, kvaksalveri og helsetjenester som ikke kan hjelpe – samt om hennes kamp mot og med seg selv.

ME-syke Anette Gilje er filmet gjennom tre år, fra den ene dyrere behandlingen uten virkning til den neste. Fra fortvilelse, fornektning og desperate treningsforsøk til forhåpningen om endelig å ha funnet noe som virker. En behandling så dyr at hun må selge leiligheten for å få råd.

– Det er en privat kamp. Det krever mot å stå frem slik Anette gjør, sier Heidi Tokle Poverud, leder i Buskerudavdelingen til ME-foreningen. Sammen med nestleder i samme avdeling, Elisabeth Schwenke omkranser de film-debutanten og gir henne en samstemt honnør. – Dette står det respekt av, Anette!

– De fleste har sittet timevis og grått. Har tatt smertestillende for å klare å være litt aktive til det blir klart at det som virker på andre lidelser og sykdommer, har stikk motsatt effekt på personer med ME, sier Schwenke.

Filmen handler ikke bare om Anette og hennes sykdomshistorie. Vi bringes hjem til flere andre med CFS/ME. Sterke scener hvor vi får være med mor inn på det stupmørke rommet med mat til sin syke tenåring. Ungdommen som har lært seg fingertegnene for ‘ja’, ‘nei’ og ‘det går bedre’ – bare fordi han ikke orker å snakke – hverken til mor eller andre.

Mens såvel presse som myndigheter er blitt nektet innsyn i enkelte av de private behandlingsmetodene, tar filmskaperne oss med fra den ene til den andre som tilbyr prøver og mixturer til skyhøye priser. Et annet fellestrekk: behandlere som uten forbehold og reservasjoner stiller diagnose og lover bedring. Filmen slutter med at hovedpersonen selger leiligheten for å finansiere den siste kuren – som kanskje gjør henne varig frisk.

– Helsemyndighetene kan bare anbefale eller gi støtte til behandlingsmetoder som er kunnskapsbaserte, metoder som er vitenskapelig dokumentert at har effekt, sier divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth.

For å vurdere ulike behandlingsforsøk er det avgjørende at diagnosen er stilt etter samme kriterier, slik at resultatet ikke påvirkes av at behandlingen er gitt til grupper som ikke har ME. Det kan være flere årsaker til ME og det kan også forklare at noen har god effekt av en behandlingsform og andre av en annen behandling.