Vannet har blitt varmere

Nye undersøkelser viser at vannet i norske vassdrag blir varmere.

Forskere har i en årrekke overvåket Atnavassdraget i Hedmark og Vikedalsvassdraget i Rogaland. De har fulgt med på hvordan miljøforholdene i elvene utvikler seg, og hva dette betyr for plante- og dyrelivet. Gjennom årlige undersøkelser kan de følge utviklingen over tid og avdekke hvilke forandringer som er på gang. Klimaendringene viser seg nå tydelig i de dataene forskerne samler inn.

– Vannet i vassdragene har blitt varmere i takt med at luftemperaturen øker. Vårflommen kommer tidligere, mens tiden med liten vannføring om vinteren starter senere enn før. På Atnsjøen ligger også isen nesten ti dager kortere enn tidligere. Dette er nye bevis på at klimaendringene er her allerede, sier Steinar Sandøy i Direktoratet for naturforvaltning.

Døgnflue
Døgnfluen Baetis rhodani, som kalles vanlig smådøgnflue eller stor strømdøgnflue på norsk, lever det meste av livet i vann. I Atnavassdraget har arten de siste årene utvidet leveområdet sitt, og finnes nå lenger opp i elva enn før. Dette er kun ett av flere eksempler på forandringer som berører livet i de undersøkte vassdragene.

Undersøkelser i Atnsjøen har også vist en økning i antall planktonarter. I 1989 fant forskerne 18 arter i sjøen. Knapt tjue år senere påviste de 26 ulike arter. Forskerne har også sett forandringer i veksten for fisken i sjøen. Mens auren vokser bedre enn før, opplever røya det motsatte.

Ifølge forskerne kan klimaendringene og økt vanntemperatur forklare flere av disse endringene. De holder likevel døra på gløtt for andre forklaringer, og slår heller ikke endelig fast at endringene i artsmangfoldet er varige.

– Atna- og Vikedalsvassdragene er representative for mange andre norske elver. Undersøkelsene tyder derfor på at en rekke norske vassdrag blir varmere. I årene som kommer vil vi trolig oppdage langt større forandringer i vassdragene våre enn de vi har sett til nå, sier Sandøy.

Trenger overvåking
Atna- og Vikedalsvassdragene er med i et overvåkningsprogram for biologisk mangfold i ferskvann. Direktoratet for naturforvaltning står for hovedfinansieringen av programmet. Overvåkningen har allerede pågått lenge og har gitt verdifull kunnskap gjennom flere tiår.

– Det er avgjørende med overvåkning av norske elver over lang tid så vi kan skille kortsiktige variasjoner fra et år til et annet fra mer langsiktige miljøforandringer. Overvåkningen viser oss også hvilke miljøproblemer vi har i norske vassdrag slik at vi kan velge de rette tiltakene for å bedre situasjonen, forklarer Steinar Sandøy.

Det er aktuelt å inkludere de to vassdragene i basisovervåkningen av norske vannressurser som skal på plass for å følge opp Norges forpliktelser gjennom EUs vanndirektiv.