På Kina turne med K-Jell

K-Jell på 13 Club i Tianjin.

Lokale K-Jell har vært på Kina turne med support av Bergensbandet Desert Son. Det holdt på å bli full stopp på grunn av aske fra Island.

K-Jell (Kjell Moberg) dro 24. april til Kina på turne, men det holdt på å bli full stopp allerede på Flesland før avreise. Både Desert Son og Goldenboy i Bergen skulle være med på turen, men asken stoppet Goldenboy.

Les Kjell Moberg sin beretning under fra fra turen som startet på klubben WOX i Wuhan 24. april og ble avsluttet på Midi Music Festival i Beijing 2. mai.

En uke før avreise
Vi skriver nå en uke før avreise og hele flyflåten i Europa blir totallammet av vulkanutbruddet på Island. Vi øyner at en meget mørk og tung askesky fra Island vil kunne velte hele turneen og strande oss i Norge, da vi helst skulle vært i Kina. Vi går noen spennende dager i møte frem mot 22. april og avreise fra Bergen.

Onsdag 21. april og dagen før avreise, alt ser strålende ut. En forventer at flytrafikken vil gå som normalt fra og med torsdag 22. april i hele Europa. Snakk om å ha trukket vinnerloddet denne uken. Vi skal til Kina og prognosene er helt og holdent på vår side, alt er pakket og vi er klare for Kina.

Asken setter fly på bakken
Torsdag morgen 22. april og klokken er 07.00, blir vekket av nedslående nyheter, Flesland er stengt. Det er en fullkommen krise, vi skal reise til Kina i dag. Dette ser langt fra lovende ut, en ny askesky har ”plutselig” truffet Norge i løpet av natten. Hvordan er det mulig at det kan skje så ”plutselig” noen må ha visst noe, mener å ha hørt at det finnes en rekke værsatellitter opp i verdensrommet. Var alle disse ”out of order” på onsdag?

Det kommer motsigende nyheter og prognoser hele veien utover morgenen, vi er forvirret og oppgitt. Det kommer signaler om at Ålesund lufthavn vil åpne, dette er godt nytt, vi skal ikke fly før kl 17.55. TV2 kan opplyse at Flesland åpner kl 14.00. Snakk om flaks, de sier at faren regnes for å være over, dette må da være for godt til å være sant, er det mulig å ha slik flaks?

Vi møter på flesland kl 15:30, sjekker inn og alt er i rute, dette lover bra, vi åpner opp med noen turnepils i baren og er klare for Kina. Alle er på plass og alt er sjekket inn. Vi er glade men holder dog pusten litt fortsatt. Vi er skjønt enige om at ingen ting er 100% før vi er i luften.

35 minutter igjen til avgang og plutselig opplyser SAS at de kansellerer alle flygninger frem til kl 20.00 pga ny askesky? Ny info kl 20.00.

Dette skjer mens KLM og Norwegian flyr som normalt?????

Hvor rart oppleves det ikke å se alle andre flyselskaper ta av og lande, mens de du skal fly med ikke har et enest fly i bevegelse. Er det slik at SAS har dårligere fly enn de andre siden de ikke kan fly, når resten kan fly?

Vi bestemmer oss for å vente på ny info kl 20.00. Timene går og klokken blir 20.00, intet nytt.

Norwegian opplyser dog jevnlig over høytalerne at alle deres fly går som normalt.
En kan undre seg over SAS og hva som gjør at de er eneste flyselskap som ikke kan fly inn og ut fra Flesland denne dagen. Vi passasjerer får null informasjon fra SAS, noe vi finner svært kritikkverdig og er i ferd med å gi fullstendig opp.

Goldenboy bestemmer seg for å kaste inn håndkle og gå å få refundert billettene. Goldenboy takker for seg og reiser hjem, ingen kan klandre dem for det. Håpet er reelt sett ute for alle som vil fly SAS denne kvelden. Så nært men allikevel så fjernt fra målet.

Vi andre bestemmer oss for at vi skal drikke ut sist pilsen og deretter følge Goldenboys eksempel. Klokken er blitt mange og vi vil nok ikke rekke flyet til Beijing om vi kommer i luften nå.

På veien ned for å kansellere reisen vår kommer det plutselig en melding fra SAS over calling anlegget på flesland: Fly til København er klarert til avgang nå. I løpet av 2 sekunder bestemmer vi oss for å ta sjansen og komme oss til København for å ta resten på sparket derfra.

Takke været SAS totale mangel på informasjon til sine reisende passasjerer denne torsdag 22 april, blir turneen redusert med et meget bra band dessverre.

K-Jell og Desert Son sitter på flyet og er på vei til København mens Goldenboy blir hjemme i Bergen. Vi har ingen anelse om vi vil komme oss til Beijing, her må en ta en ting om gangen. Køben først og deretter Beijing og Kina.

Vi blir informert om at flyet til Beijing også er forsinket fra Køben og vi vil rekk dette i kveld. Det blir liksom litt mye nå, vi tror ikke på dette, vi tror ikke på SAS lenger, men vi håper i det lengste.

Vi lander i Køben og får beskjed om å løpe gjennom hele flyplassen slik at vi rekker flyet til Beijing som nå står og venter på oss. Vi legger ut på en spurtetur på Københavns flyplass som det nok vil gå gjetord om i lang tid der nede. Vi rekker flyet og ramler ned i setene.

Vi gir SAS ettertrykkelig beskjed om at vår bagasje må være med, da vi skal spille konserter i Kina. SAS sier at den vil rekke flyet og følge med slik den skal. PUHHH!!!!!!!

Vi tar av og vi er på vei til Kina, vi må nesten klype oss i armen for å forstå at dette er virkelig.

I løpet av denne torsdagen har vi blitt tatt fra himmel til helvete og tilbake i himmelen og ned i helvete igjen, akkurat nå er vi usikre på hvor vi befinner oss på denne målestokken, vi er for sliten til å bry oss noe mer om det.

Vi får oss et par pils på flyet og sovner inn, det er midnatt og vi er på vei til Kina – endelig.

http://picasaweb.google.no/s/c/bin/slideshow.swf

Beijing 23. april
Vi lander i Beijing fredag 23. april gode to timer forsinket, men dog tidsnok til å rekke innriksflyet til Wuhan, tror vi.

Et tomt bagasjebånd møter oss i Beijing, ikke et eneste av våre 12 kolli har fulgt med på reisen fra København, enda SAS sa at dette var med.

Har noen prøvd lost and found på Beijing international airport? Neppe. Skal fortelle litt mer om det her nå.

La meg ta dette kort. Dette er langt fra noen 15 minutters affære for å si det enkelt.

Innenriksflyet vårt til Wuhan flyr av sted og vi har enda ikke fått rapportert inn hva vi mangler.

En aldri så liten logistikkutfordring i Kina er å få ting som dette til å bli mer effektivt. Veldig mange på jobb, men det er få som gjør noe som helst. De som faktisk gjør noe, vel.. de har veldig god tid.

Tre timer tar det å få dette på plass, men det er bare starten på denne valsen.

Vi forstår raskt at vi må handle effektivt om vi skal få vår bagasje til Wuhan i tide til konsertstart kl 21.00 i Wuhan lørdag 24. april.

Vi må ringe SAS, og der er det en slik velg ditt og vel datt meny før en kommer dit en skal. Her blir en igjen stående på vent i 20 minutter før noen svarer.

Mobil i 20 minutter fra Kina til Norge, det blir det kroner i telenor sin kasse av gitt, dette ble bare en av mange telefoner til SAS på denne saken.

SAS lover at de skal sørge for at vi får bagasjen i tide og setter HASTER på saken. De lover å gi tilbakemelding slik at vi er informert under veis. Er liksom ikke så enkelt å spille rockekonserter uten gitarer og trommepedaler, tommestikker med mer.

Vi må book om til nytt fly til Wuhan med de ekstra gebyrer og styr det medfører. Alt dette takket være SAS sin effektivitet og informasjonsflyt, som så langt ikke har vordet oss annet enn problemer på denne reisen.

Ja dere gjettet riktig, SAS gir aldri en lyd fra seg.

Vi setter våre Kinesiske venner på saken i Beijing for å presse på der slik at bagasjen kommer frem, og vi jobber intensivt inn mot SAS igjen (mange ganger 20 minutter i vent på call senteret til SAS) for å presse dem til å løse dette.

Det viser seg at SAS ikke vet hvor bagasjen er, men antar at den er på vei til oss, glimrende, det kan ikke bli bedre enn dette.

Vi blir i mellomtiden plukket opp av vår venn Wuwei på flyplassen i Wuhan, han har fått lov å vente der i mer enn 3 timer på oss pga alt tullet. I tillegg til en lang taxitur ut til flyplassen og tilbake inn til Wuhan, Wuhan er en kjempesvær kinesisk by med mye trafikk.

Wuwei sjekker oss inn på Hotellet, i mangel alt av egne reine klær og hygieneartikler, så er det godt med en dusj.

Vi avtaler å møte Wuwei på baren Wuhan Prison som ligger rett ved Hotell (noe Vox også for øvrig gjør).

Vi setter oss ned med Wuwei og andre gode rock n roll venner i Wuhan og tar noen pils for å avreagere litt. Det er ikke mer vi kan gjøre nå før neste fly fra Danmark (som nå er i luften) lander i Beijing. Der vi håper vår bagasje befinner seg.

Lørdag 24. april i Wuhan
Wuwei fra bandet SMZB i Wuhan klarer det SAS ikke klare, han får sporet bagasjen og presser frem at den skal være i Wuhan (flyplassen) til kl 18.50. Det er det enste som er praktisk mulig å få til i følge flyselskapene. Men vi må da hente den på flyplassen selv siden det ikke lar seg gjøre å få den levert til oss? Føler at vi blir litt sparket mens vi ligger nede av SAS og deres partner opp i dette.

Utfordringen her er flere, den første er at det tar 1 ½ time fra klubben VOX i Wuhan og ut til flyplassen. Er vi virkelig heldige og treffer rushtrafikk så blir det fort 2 timer en vei. Med konsertstarte kl 21.00 begynner dette å lukte svidd. Her jobbes det hardt mot klokken.

Audun fra Desert Son + vår Guide Alex tar ansvar og tar taxi til flyplassen for å hente bagasjen, vi andre krysser fingrene for at dette skal holde hele veien til målet.

Minutter og timer går, og kl 20.35 svinger to taxier inn foran Vox med vår bagasje. Vi har nå 25 minutter til vi skal stå på scenen og lever til et fullsatt konsertlokale i Wuhan.

Dette er ikke akkurat den ideelle opplading en kunne ønske seg før en konsert. Men det er ikke akkurat slik at vi har noe valg der vi står i Wuhan rett før konsertstart.

Dette har vært ubehagelig og stressende for oss alle. Vi har ikke hatt annet enn det vi har stått og gått i siden vi forlot Bergen 22. april. Det har kostet oss masser i både tid, krefter, resurser og ikke minst penger å løse opp i alt tull og rot som har vært.

En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at SAS mistet alle sine poeng på kundetilfredsskalaen blant oss i reisefølget, tviler på om de noen gang vil klare å rette opp dette inntrykket.

All bagasje og utstyr på plass. Vi er klare, første band entrer scenen kl 21.00. Vi konstaterer bare at vi har hatt godt med flaks og vært meget dyktige som har klart dette i tide til konserten.

Fult hus i Wuhan og stormende jubel. Konserten går over all forventning, publikum er i ekstase, K-Jell cd’er renner ut. Det signeres cd-er og bilder blir tatt til den store gullmedaljen.

Det renner inn sårt trengte yuan i turnekassen. Kvelden blir så bra at etter konserten i Wuhan er det meste av den økonomiske biten dekket inn for resten av turneen i form av reise og oppholdsutgifter innenriks i Kina.

Økonomi: 1,-kr = 0.85 yuan (det svinger med valutakursene, men 0.85 gir et greit gjennomsnitt).

Etter konserten tar vi turen til Wuhan Prison Bar igjen.

Wuwei og BT handler mat fra de utallige gategrillvognene i Wuhans gater, mat til 10 personer = ca 30,-yuan pr mann. Vi kjøper pils på Wuhan Prison baren til ca 5 yuan pr flaske og vi nyter rock n roll livet.

Det renner stadig innom fans som vil ha signerte cd-ene sine og bli tatt bilde av sammen med oss. Det er bare positivt og moro, vi nyter kvelden i Wuhan.

Søndag 25. april Changsha
Avreise fra hotell i Wuhan kl 08:50. Dette er tidlig for en gjeng rockemusiker som har vært oppe seint og hygget seg med gode rock n roll venner i Wuhan kvelden og natten før.

Det må hele 5 vanlige taxier til ca 30,-yuan stk, en taxitur som tilsvarer Os Bergen i km og tid, for å få reisefølget og bagasje med til togstasjonen for å rekke toget til Changsha.

Litt urolige for togbillettene som er kjøpt, de er urovekkende billige også etter kinesisk stander, Det vil si vi kjøper alltid de beste plassene på toget da vi ikke ønsker flere crazy trains (les: tidligere reisebrev).

Det er den nye sjefen på Vox som har ordnet billettene og det gir grunn til litt uro. Han har etter all sannsynlighet ikke fått med seg hva vi krever på denne fronten, og har sikkert tenkt å ”spare” oss for 2,50 og en kuletyggis i reiseutgifter.

De bange anelser slår til, vi har fått de vogner vi ettertrykkelig har sagt vi ikke under noen omstendighet ønsker å være passasjer i. Vogner med plass til 150 mennesker, der det lett fylles inn 300 eller mer.

Vi setter vår guide Alex på saken, vi sier at han må sjekke restaurantvognen og se om vi kan kjøpe oss plasser der, litt dyrere, men dog mye mer komfort.

Alex kommer tilbake og sier det er plass, men han mener det er litt dyrt. Vi må ut med ca 30 yuan hver ekstra. Dyrt? Langt i fra, hvem betaler ikke 30 yuan for å slippe det vi står midt opp i de neste 4 timene frem i tid.

For ordensskyld så er det en full middag inkludert i de 30 yuan.

Vel inne i restaurantvognen ser vi at det er mulig og også få senger på toget, gode senger, det koster nye 30-40 yuan. Tre av oss kjøper seg denne ekstra komforten, resten er fornøyd med restaurantvognen, som er en gammel vogn fra mange tiår tilbake, godt innrøykt og ser egentlig helt grell ut. Dog har vi gode plasser og sitter greit, det er også kun et par timer igjen til vi er i Changsha.

Det er lov å røyke over alt på toget (dvs de gamle togene ikke de nye) i Kina. Minner om påsketurer til Geilo seint på 70 tallet, da alle røykte på toget og det luktet der etter på dem. Dette er en god beskrivelse av en slik togtur i Kina.

Vi inntar hvilemodus, dvs noen kjører på med iPoder og slapper av, mens Steinar må lese til eksamen han har dagen etter vi kommer hjem. Steinar er flink og leser mye, vi andre er slappe og bare roer helt ned.

Vel fremme i Changsha og vi husker igjen de små taxiene som mangler plass til det meste av bagasje. Vi har med oss alt for mye av alt for denne type taxier, vi tar en sjefsavgjørelse.

Det er kun 3 km til klubben fra togstasjonen, taxi koster ca 10 yuan en vei. Vi booker oss inn på Motell 168 som ligger 250 meter fra togstasjonen. Vi velger dermed bort hotellet klubben har reservert. Motell 168 er bra og billig, en kombinasjon vi setter pris på. Vi har testet ut kjeden før og vet hva den står for.

Ved å bo på Motell 168 blir det enkelt å komme seg til togstasjonen når vi skal dra. Vi husker sist at vi hadde noen utfordringer med å få taxi tilbake dit når vi skulle reise.

Klart for nok en taxitur og denne gang til 4698 Live House i Changsha, det lydprøve tid. Ikke noe problem med taxier nå, da vi kun har gitarer og annet nødvendig musikkutstyr med oss i taxien.

Lydprøve på 4698 Live House er unnagjort og det er tid for mat. Vi tar turen innom samme restaurant som sist (2009), den ligger like ved klubben og er veldig bra.

Akkurat sist gang holder de unge kinesisk jenten som arbeider der på å svime av når vi kommer inn. Dette er like morsomt hver gang, kan aldri får nok av dette, like uvirkelig hver gang og så annerledes enn hva en kan oppleve i vår del av verden.

Etter god mat og en hvile er det tid for konsert. Det er søndag i dag og natt til lørdag ble en av stamgjestene ved 4698 Live House knivdrept i en annen bydel. Søndager er ikke de beste dagene, og med en slik hendelse på toppen kan dette nok påvirke kveldens publikumsbesøk tror vi.

Klokken nærmere seg 21 og dette ser ikke bra ut, men rett over 21.00 fylles lokalet opp og det blir godt fult. Det viser seg at publikum er klare for rock n roll i bøtter og spann, på tross av sist natts tragiske hendelse.

En aldri så liten overleding mellom gitarforsterker og mikrofon sørger for at undertegnede blir holdt aktiv våken ved hjelp av små elektriske støtt nå og da. Dette skjer når det blir kontakt mellom mikrofon, mann og gitar under konserten.

Nå er det er bare å plugge i gitarer og smell i gang. Konserten i Changsha blir en meget god søndagskonsert. Både band og publikum er veldig fornøyde etter konserten.

Det blir selvfølgelig masser av autografskriving og bilder tatt til den store OL gull medaljen etter konserten.

En sein middag like ved hotellet må til, klokken 01.00 inntas måltidet.

I morgen går turen til Shanghai, vi trenger dog ikke stå opp før kl 12.00 og det føles fantasisk.

Vi skal ”fly” av sted med lyntog. Dette er noe norske myndigheter bør se nærmere på. En togtur som tidligere tok 22-23 timer, tar nå 7-8 timer, og komforten er enorm på disse togene.

Tenke seg til en bergensbanen slik: gode 2 timer og vips så var en i Oslo. I dag 7-8 timer på gamle humpedidump tog som NSB har til rådighet.

Mandag 26. april og tirsdag 27. april Shanghai
Vi drøyer med utsjekking fra motell 168 helt til vi må kl 12.00. Vi spiser deretter en god forkost/lunsj før vi trasker de 250 meterne ned til togstasjonen for å reise til Shanghai.

Et reisetips til dem som skal på tur i Kina og har tenkt å benytte seg av tog: Ikke ta den største kofferten du finner. En stor koffert gir bare mye unødig stress for rundt bagasje på tog.

Derfor har vi gått kraftig ned i størrelse på kofferter siden sist tur. Dette har gitt en positiv effekt på alt fra ombordstigning på toget til lagring av bagasje og avstigning fra togene.

8 timer på lyntoget og vi er i Shanghai. Kina er og blir kontrastenes land. Shanghai fremstår som en vest europeisk/amerikansk kjempemetropol og har alt en finner hjemme og mye mer.

Byer som Wuhan og Changsha er svære kinesiske/asiatiske byer. De bærer også preg av dette ved å være svært så differensiert fra hva vi ellers er vant til å se i vår del av verden.

Vi har frikveld i kveld (mandag), skal først spille i morgen (tirsdag på Yu Yin Tang) i Shanghai.

Vi sjekker inn på hotellet (Elan Hotels) i Shanghai, her har Yu Yin Tang en avtale og hotellet en nyoppusset siden i fjor, dvs alt er nytt og herlig over alt på hotellet. Vi betaler 160 yuan pr natt for super hotell rom.

Hotellet ligger svært sentralt plassert til i Shanghai, om en tar på seg turistskoene og skal få med seg severdigheter.

Det blir en liten tur ut på byen for å spise og se seg litt om. Shanghai er svær, det å bevege seg fra en bydel til en annen tar ikke minutter, det kan ta timer.

Heldigvis for oss ligger klubben og hotellet sentralt til slik at det kun er gode 15-20 min med taxi til The Bund i Shanghai.

Vi tar kveld kl 02:00 og planlegger et turistbesøk til The Bund (bukta med TV antennen der de kjente Shanghai bildene er fra) i morgen på dagtid.

Solen skinner og det er varmt når vi våkner det er sommer og dette kan vi like.

Vi spiser forkost, booker en taxi og kommer oss til The Bund. Her er det som forventet masse folk, og vi møter fans som vil ta bilder og få autografer.

Vi møter også en del Nordmenn som er på Expo (verdensutstillingen) i Shanghai.

Vi er gode turister og trasker oss rundt det vi må, tar bilder og nyter livet. Tar en tur opp i de mest kjente handlegatene og titter på folkelivet.

Klokken er 16:00 og vi må tilbake, snart lydprøver på Yu Yin Tang, og konsert i kveld.

Shanghai er som New York og London på godt og vondt. En by der det er veldig vanskelig å trekke publikum på et arrangement, rett og slett fordi at det skjer så mye hele tiden i denne store byen.

Det er tirsdag og ukedager i Kina er som uke dager hjemme, det skal litt til for å få folk til å bevege seg opp av sofaen og ut på konsert når de må på jobb tidlig neste dag.

Yu Yin Tang er en flott klubb og de har alt som skal være der av utstyr og fasiliteter som følger en god rockeklubb i verdensklasse.

Vi er spente på utfallet av kvelden. Hvor mye folk vil det komme? Det er tross alt tirsdag. K-Jell har dog gjort det bra i Shanghai før, så vi har litt tro på at dette skal gå fint.

Som i Changsha så er det folketomt til klokken er 21.00, men derfra fylles lokalet raskt og det blir klart for oss at dette blir den beste konserten i Shanghai så langt i vår karriere.

Publikum er giret og vi som band er giret, da smeller det også av fra første akkord. Et godt fult lokale og et band som strutter av rock n roll energi.

Dette er formelen en skal ha for å lage rock n roll party i Shanghai.

Det dukker til og med opp flyvertinner fra SAS på konserten. Spesielt og moro, hele flyet bortover hadde fått med seg at vi skulle på turne pga styret med bagasje etc.. Dette førte til at noen av dem ville sjekke ut disse norske rockebandene på tur i Kina.

Ja til og med Det Norske Konsulatet i Shanghai stilte med representanter på konserten. Det betyr at vår aktivitet i Kina virkelig begynner å bli lagt mekre til i kretser langt utover rockesegmentet i Kina.

Etter konserten blir det bilder, autografer med mer.. Alt utstyr tilbake på hotellet og noe nattmat på et lokalt gatekjøkken og rett i seng.

Onsdag 28. april Nanjing
Tidlig opp om morgenen. Vi må av gårde tidlig for her kan en fort ende opp i rushet i Shanghai og det kan bety at toget til Nanjing går uten oss.

I kaoset med språkbarriere og andre kulturforskjeller klare taxisjåføren å få oss til Shanghai south station og ikke Shanghai central station.

Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut i seg selv. Når en tenker på at det ikke akkurat er avstanden Nesttun – Bergen sentrum vi snakker om her, men avstander inne i en by som hadde knyttet sammen hele Bergen og regionen rundt til en eneste storby og enda litt til. Da begynner en å øyne at en slik feil kan få fatale følger når det gjelder å rekke toget.

Nye taxier blir booket og klokken jobber mot oss. ”Heldigvis” for oss så har disse taxisjåførene i Shanghai både utdanning i og kjørt formel 1 løp mer en gang før, så dette må da kunne gå ”fint”. I 130 km i timene kjører vi slalåm mellom andre biler som i en dårlig actionfilm på 3-4 felts motorveien inne i Shanghai.

Tar en videre med at det ikke finnes et eneste sikkerhetsbelte i Taxier i Kina og avstanden til bil foran er ca 2,5 cm før forbikjøring. Da forstår en at dette spenningsnivået er hakket over hva vi liker eller trenger være en del av.

Men Taxisjåførene i våre 3 taxier har tatt mål av seg å få oss på toget i tide og da blir det slik.

Vi opplever dette som en dårlig reality flash av et formel 1 bilspill, der en krasj garantert vil bety et endelig game over og fullstendig melt down for alle deltagere samt spillmaskin for evig og alltid.

Vi stiger til slutt trygt ut av taxien på riktig stasjon i Shanghai.

Vi skynder oss av sted til riktig perrong. Ved å legg igjen alt som er av innlært køkultur og høflighet i taxiene rekker akkurat frem til de åpner slusene til toget til Nanjing.

Marginene var igjen på vår side, Nanjing her kommer vi med lyntoget fra Shanghai.

Mer spenning denne dagen har vi overhode ikke behov for, det er vi alle skjønt enig om.

Vel fremme i Nanjing og vi må i nok en Taxi kø for å komme oss til Guabo Bar (som egentlig kan se ut til å hete Castle Bar?).

Taxi i Kina er spesielt på mange måter, veldig moro å høre på sjåførene krangle seg i mellom om hvem som skal kjøre med hvem osv.. det skjer til stadighet og er like komisk hver gang.

Vi får en ny dose med komikk på togstasjonen i Nanjing, da to sjåfører ryker i tottene på hverandre ut av ingenting. Vil tror at disse sjåførene har utviklet meget høyt blodtrykk i sitt arbeid, men hvem ville ikke fått det av å kjøre i crazy trafikken i Kina.

Vi skal direkte på nattoget til Beijing etter konserten her i Nanjing, dette er litt travelt, men det må gå på en måte det også.

Det blir klart at et par av reisefølget ikke har lyst til denne mer stressende løsning på transport til Beijing, og de kjøper seg flybilletter fra Nanjing til Beijing + Hotell i Nanjing.

Resten av reisefølget tar nattoget som planlagt til Beijing. Det er billigere og har grei komfort, og en kommer også før frem til Beijing med nattoget enn med flyet denne gangen.

Nanjing var sist gang fult hus og helt fantastisk, vi har forventninger til i kveld. Det skal dog vise seg at Nanjing blir en mer stille affærer enn hva vi opplevde sist. Det er ikke mange mennesker, 40-50 betalende. Men om det er lite eller mye folk, så er det like viktig å levere 100% til dem som har kommet for å se og høre konsert.

Vi trøkker på med alt vi har og lever varen, dette er viktig fordi alle som ikke kommer hit i kveld vil da komme neste gang vil vi tro.
De som har møtt opp får sine bilder og autografer etter konserten.

Klokken nærmer seg avreise til toget og det bærer ut i taxier igjen. Inn på toget og vi legger oss rett til å sove, det er midnatt og vi er trøtte. Når vi våkner er vi i Beijing Rock City.

Torsdag 29. april Beijing
Tidlig morgen og toget ruller inn i Beijing, det er sol og flott vær. Det er meldt veldig varmt i dagene som kommer – SOMMER!

I da skulle vi spilt på Mao Live House i Beijing, klubben som regnes som det viktigste knutepunktet for hele rockescene i Kina. Politiet i Beijing stengte klubben bare dager før vi skulle reise til Kina.

Vi har underveis fått vite at tunge krefter og en samlet musikkscene i Kina er i sving, og at Mao Live House nok åpner igjen i løpet av sommeren. Men ikke i tide til vår konsert, dessverre.

Det positive i dette må være at rocke i Kina nå står så pass sterkt at det ikke bare for politiet å stenge ned og tro rock vil forsvinne.

Det viser seg at det begynner å gå politikk og økonomi i rock i Kina også nå. Da får også plutselig pipen en annen lyd litt lengre opp i systemene i Kina.

Vi tar oss frem til hotellet Aloft, som ligger like ved Midi Music Festivalens konsertområde og vi får sjekket inn, et herlig hotell som har alt og mer til i sine ørten etasjer.

Det blir et møte med bookingsjef på Midi Music Festival Mr. Chang Liu, der vi går igjennom alt som har med konserten på søndag på Midi å gjøre.

Dagen blir deretter omprioritert fra konsert på Mao Live House til å få unna nødvendig shopping, når shopping er unnagjort skal vi nyte dagen til det fulle i Beijing.

Kvelden byr på møte med Kang Mao og co fra October Party Records i Beijing og en bedre middag med denne gjengen middag. Så vi klarer å fylle dagen godt også uten en konsert.

De som tok flyet ankommer ikke Beijing før på kvelden (de ankommer Beijing og hotellet først kl 18.00) pga flyforsinkelser, de gikk dessverre glipp av dagen vi hadde i Beijing.

Hotellet ligger en lang taxitur fra sentrum. En bruker like lang reisetid fra en by del til en annen i Beijing som en til tider kan bruker fra Bergen til Stavanger.

Dette gir vel noen ideer om dimensjoner og trafikk i denne store Kinesiske byen.

Det blir kveld og vi legger oss til ”normal” tid, i morgen er det konsert i Tianjin og en godt lang biltur til og fra Tianjin.

Fredag 30. april Tianjin
En god natt søvn på et meget bra hotell er ingen dum formel å bruke når en er på turne.

I dag skal vi til Tianjin, en by ikke så alt for langt fra Beijing.

Vi har for anledningen leid en Toyota Hiace med sjåfør (800 yuan for hele pakken), slik at vi kan kjøre dit og tilbake til Beijing igjen etter konserten.

En litt lang tur, men vi vil alle tilbake til Beijing slik at vi kan disponere hele 1. mai i Beijing, for da skal vi ha fridag.

Midi Music Festival i Haidian park Beijing starer også 1. mai, så vi har nok å fylle dagen med.

Når det gjelder den eksakte tiden det tar og komme seg til og fra Tianjin, vel der har vi valgt å bare flyte med. En time kan være alt fra 15 min til 3 timer i kinesisk tidsaspekter. Her har vi bare gitt opp og flyter nå med strømmen.

Vi har lært at ting tar tid i Kina, så det må en bare leve med.

Det skal dog sies at det går et lyntog som tar 45 min fra Beijing til Tianjin, men fra vårt utgangspunkt vil det ta lengre tid å komme seg til og fra togstasjonen dette toget går fra enn å ta bilen og asfaltprærien fatt.

Vi blir hentet på hotellet kl 13.00 til avtalt tid og derfra bærer det i vei på den kinesiske asfaltjungelen, hvor det kun finnes to hastigheter. Det er enten av eller på, dvs ingen gass eller full gass. Forkjørsrett = den som klarer å fløyte høyest, det virker i hvert fall slik på oss.

Etter å ha ridd over den kinesiske asfaltprærien i vår gamle innleide Toyota Hiace så det lukter både svidd gummi, mange rare rytmiske skrangle lyder og annet er vi i Tianjin.

Tianjin er en gammel Italiensk koloni, og vi skal selvfølgelig spille i ”little Italy” midt i Tianjin.

Her har de bygget en bydel der de har prøvd og kopier dele av arkitektur og kultur fra Europa. Men bydelen blir avslørt av sine neonlys skilter med engelsk tekst, som helt klart aldri ville passer en sjekk av en engelsklærer noe sted i vesten.

Ellers er dette et veldig koselig sted, reint og fint, mye god mat og god drikke til en billig penge, samt masse hyggelig mennesker.

Vi skal spille på 13 Club, som ligger i 3 etasje i denne gaten. Det viser seg å være en kjempe flott klubb, her er det meste på stell og det har en fantastisk terrasse og flotte konsertlokaler.

Lydprøven er unnagjort raskt og forholdsvis greit.

En aldri så liten besiktigelse tur gateplanet i ”little Italy” må til.

I dag er vi enige om å kjøre gode italiensk mat og drikke for anledningen.

Vi finner en fin restaurant og blir tatt vel i mot av sjefen sjøl. Han disker opp med det meste og tar godt vare på oss, han ser nok muligheten til å tjene ekstra på oss og vi ser muligheten til å få ekstra god service og kose oss mye for noen usle yuan ekstra, så dette er vinn/vinn for begge parter.

Det nærmer seg konserttid og Steinar skal fremføre noen låter før K-Jell spiller.

Til vår alles store barnslige glede har de røykmaskin og såpeboblemaskin på scenen.

SÅPEBOBLEMASKIN, det er bare helt fantastisk, det regner såpebobler over Steinar når han spiller og vi må bare le godt av dette. Slikt må oppleves, har aldri spilt noe sted før der det har hatt såpeboblemaskin på scenen. Men her bør norske klubber ta etter, mer såpete enn dette kan det ikke bli.

Kl 21.00 og lokalet er neste helt fult på 13 Club, et sultent rockepublikum vil ha K-Jell og det får det i bøtter og spann. Det blir en god time med rock n roll og et overgiret publikum, mer moro enn dette skal en leite lenge etter å få det.

Folk synger med og digger alt de er gode for, etter konserten skal nok noen tusjpenner slites ut på autografer og enda flere bilder bli tatt.

Det er seint og vi skal tilbake til Beijing. Innleid gammel Toyota Hiace med en kinesiske formel 1 sjåfør bak rattet er klar til avgang.

Vi flyr av sted med det reimer og tøyler klare å holde på denne gamle bilen.

Vi kommer hel frem til vårt hotell i Beijing og godt er det. Vi er trøtte og vil sove.

I morgen har vi fri, noen skal på Midi Festivalen og andre skal være turist på tur på alle severdigheter i Beijing (som noen av oss tidligere har fått sett og er ferdig med det).

Lørdag 1. mai Beijing
Vi våkner til sol og 30 varmegrader, for en dag. De som skulle til byen er allerede reist. Vi som er igjen skal på Midi Festivalen i dag, vi har litt bedre tid på oss.

Vi har ikke fått fribillettene til dagens festival enda, vi sender en melding til booking sjef Chang Liu om at vi ikke vil sitte å vente mer, men at vi reiser ut til festivalen og han får gi beskjed til porten der om at vi er på vei.

Ca 7,5 min med taxi og vi er der. Masse folk er det over alt, en får en herlig Roskilde feeling med en gang.

Vi surrer litt rundt før vi finner en vi kan prate med, han henter en av vaktsjefene. Hun er meget effektiv og fikser oss raskt billetter og vips er vi inne på festivalen. For et herlig sted. Her er alt som en festival må ha, med alt så mener vi alt.

Det er to svære scener og tre små scener. Det er masse folk og masser av bra band som spiller, maten er billig og pilsen enda billigere.

Det er sol, det er sommer og det er festival, livet er godt og leve akkurat nå.

Etter som den viktig klubben Mao ble stengt av politiet har MIDI opprettet et telt som heter Mao Live House, der scenen og PA fra Mao er satt opp og band som har spilt på Mao siden starten er blitt invitert til å spille.

En flott måte å markere at ”you can’t kill rock ’n’ roll” er et faktum, også i Kina.

Vi stikker innom myspace.cn sin stand på Midi.

Når de får vite hvem vi er så ber de oss om et kort møte, her kommer sjefen sjøl og alle hans lakeier. Myspace.cn ønsker et tett samarbeid med K-Jell i Kina og spør om muligheter for å bruke K-Jell i promotering av myspace.cn Hey! hvem sier vel nei til slikt he he he.

Vi surrer rundt på festivalen i timer og ser gode band og har det helt fantastsikk flott.

Et av bandene på Midi denne kvelden er de legendariske punkerne i Sham 69, et av tidenes størst punk band ved siden av Sex Pistols. Moro å se dem for første gang live på andre siden av jordkloden.

Vi runder av med Sham 69 denen kvelden, tar turen tilbake til hotellet.

Vi sitter i baren på hotellet vårt da Ray from No Name (China)www.myspace.com/thenonamechina kommer og hilser på, en gammel punkevenn av K-Jell. Han kan fortelle at han ønsker via sine samarbeidspartnere og hjelpe til med å få K-jell ut i Japan, Korea, Thailand, Indonesia, Singapore etc..

Ray er en habil person og No Name et meget stort punk band i Kina/Asia. Dette lover meget godt for fremtiden til K-jell.

I morgen er det alvor for da er det K-Jell på hovedscenen til Midi Music Festival kl 13.00. Dette gleder vi oss veldig til, så nå skal vi hjem å slipe sablene våre.

Søndag 2. mai Beijing
I dag er den store dagen, det er i dag vi skal spille på Midi, Kinas største rocke festival. Så om ikke det er nok vi skal også stå på hovedscenen til festivalen. Bedre kan det ikke bli.

Bil skal hente oss kl 11:30 derfra er det rett til lydprøve på hovedscenen til Midi.

Vel fremme på Midi og vi tester lyd, og for en lyd det er. Helt sykt herlig er det, det bare kicker ass så det koster etter.

Alt er klart og vi får beskjed 5 min til vi må være på scenen. Vi er klare og vi hører at publikum er klare.

Det er dags og vi entrer scenen til et herlig jubelbrus fra tusenvis av fans foran scenen. BT teller opp og vi er i gang. Det koker foran oss av publikum og fans som bare vil ha mer og går helt av hengslene.

Vi lever vår 40 minutters konsert på MIDI. 40 minutter i 30 varmegrader, vindstille og sol.

Vi runder av med låten struggle and break through og får en kjempe hyllest i det vi er ferdige med vårt show på Midi Music Festival 2010.

Til vår ære stiller hele Midi ledelsen på vår konsert, det å se konserter er noe de normalt sett ikke gjør ofte under de travle festival dagene.

Av scenen og en flaske vann i ene hånden og en pils i andre. Ikke fred å få, det står 100 vis av fans og venter på oss ved inngangen til backstage. Det er bare å gå ut å møte dem og la dem få sine autografer og bilder sammen med oss.

Vi signerte cd-er, t-skjorter, billetter, festivalprogram og mye annet.

Etter en kort pause er det av sted til et TV intervjue og møte enda flere viktige mennesker på den kinesiske musikkscenen.

Vi møter fans overalt hvor vi går, de vil ha bilder og autografer alle som en. Vi gir dem det de ønsker og de blir happy som få alle som en.

Nå kan vi nyte resten av festivalen samme med de andre bandene og alle festivaldeltakerne.

Mandag 3. mai hjemreise

Vi er klare til å dra hjem, bussen kommer å henter oss og et band fra Nederland for å kjøre oss til flyplassen. Vi er ferdig pakket og klare til å dra hjem til Norge, over et nå forhåpentligvis askefritt Europa.

Før avreise kommer 4 hyggelige svenske jenter over til oss og slår av en prat, det er deres første gang i Kina. Disse jentene er ikke hvem som helst. Men dette er bandet SAHARA HOTNIGHTS www.myspace.com/saharahotnights De får K-Jell cd-er og blir imponerte over alt K-Jell har oppnådd i Kina. Kontaktinformasjon blir utvekslet og avtale om å prate videre om Kina og annet når vi alle er kommet hjem blir gjort.

Det er en forholdsvis lang busstur til flyplassen og det er relativt stille i bussen, ser ut at alle har tatt seg godt ut kvelden før.

Ved SAS innsjekkingen på Beijing International Airport starter moro igjen. De som jobber her har en SAS blekk med instrukser fra rundt 1980 må vi anta, grattis SAS you did it again.

SAS vil nå ha betalt 160 euro for våre gitarer, enda det står svart p&a

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s